fredag 2. november 2018

Å kjempe mot ulver

Vargen ylar i nattens skog,
han vill men kan inte sova.
Hungern river hans vargabuk
och det er kallt i hans stova.
Du varg, du varg, kom inte hit.
Ungen min får du aldrig.

Dette er godnattsangen Lovis synger for Ronja i Ronja Røverdatter. Hun vil passe på ungen sin, hun vil verne henne mot ulvene der ute.
- Ungen min får du aldri, sier hun, og både advarer ulven og trygger ungen sin.

Jeg kjenner meg igjen i den sangen. Jeg kjenner igjen behovet for å beskytte noen man elsker mot farer. Jeg vet hvordan det er å forhandle med ulver. Jeg kjenner frykten til Lovis. Jeg kjenner det så det gjør vondt i brystet.

Lovis var redd for virkelige ulver. Sånne som har fire bein og pels, de som det er så få igjen av at de snart bare finnes i bøker. Det er helt andre ulver jeg har vært redd for. De ulvene jeg kjempa mot, er mye farligere enn ulvene i skogen. De ulvene jeg kjempa mot, ødelegger familier og river hjertene ut av brystet på pårørende. De ulvene dreper barna våre. Det hjelper ikke å slenge til dem en grisesvans.

Vargen ylar i nattens skog,
ylar av hunger og klagan.
Men jag ska ge'n en grisasvans,
sånt passar i vargamagar.
Du varg, du varg, kom inte hit.
Ungen min får du aldrig.

Min unge vant over ulvene. Ikke uten rifter og sår. Men hun vant. Og vi som er rundt henne, er hele igjen. Ikke uten skader, men hele. Såra blør ikke mer, de fleste har blitt til arr, og selv om arr ikke forsvinner helt, blir de blekere med tiden. OK, en og annen gang klorer vi opp ei rue, og da kommer det noen dråper blod igjen, men det skjer sjeldnere og sjeldnere.

Den altoppslukende redselen har sluppet taket. Det betyr ikke at jeg ikke bekymrer meg. Jeg er en bekymrer, og jeg vet at livet ikke kommer med garantier. Verden er et farlig sted, og det er nok av steiner å snuble i.

Mange jeg har møtt, og enda flere jeg ikke kjenner, står midt oppe i det farlige. De slåss mot ulver hver eneste dag. Og natt. De sover med telefonen på puta, de leiter etter ungene sine, de bekymrer seg syke. De strekker seg så langt de kan, og enda litt til, og gjør så godt de kan, mens vargen ylar i natten.

Jeg er et annet sted, men det skal veldig lite til før følelsen av hvordan ting har vært kommer tilbake. Noen ganger skal det bare en sang på radioen til, og jeg er et helt annet sted, i en helt annen tid....

Sov mitt barn, i bädden hos mor,
låt vargen yla i natten.
Men jag ska ge'n en hönsaskank
om ingen annan har tatt'en.
Du varg, du varg, kom inte hit,
ungen min får du aldrig.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar