mandag 17. juni 2019

En annerledes bursdag. Jeg har planta en osp.

.
En liten, spinkel osp er på plass i hagen.

I dag skulle Jakob feiret at han ble 21 år.
Da Jakob fylte 18 år, sto han på en stol midt i den store salen på Sørmarka. Det var familiehelg på Fossumkollektivet. Rundt om sto vi andre. Ungdommer, mødregruppa og søskengruppa sang bursdagssangen for Jakob.

Det samme gjorde vi da han fylte 19. Og 20.
For akkurat ett år siden lo vi litt av det, Jakob og jeg. En litt alternativ måte å feire bursdager på, var vi enige om.

- Jeg har blitt så vant til å være med på bursdagen din, at det blir rart til neste år, sa jeg.
- Du kan bli med til neste år. Vi tar det på grillfesten på Gården, helt frivillig, sa Jakob.
Vi hadde en avtale.

I går var jeg på grillfest på Gården. Det var hyggelig å se igjen stedet, og møte noen kjente. Det var hyggelig å møte mest ukjente, også. Det viser at verden går videre.

Men det var ingen bursdagsfeiring.
Jakob var ikke der.
Jakob tok sitt eget liv 8. mars.

Etter Jakob er det mye som er det første. I dag er første bursdagen uten ham.
Jeg vet at familie og venner har vært på grava hans og hatt sin egen minnestund. Jeg vet at de så inderlig ønsket at dagen var en helt annen.

Jeg tenker ofte på Jakob. Det er fortsatt vanskelig å forstå at han valgte som han gjorde. Fortsatt kjefter jeg litt ut i lufta av og til.
- Du brøyt avtalen om bursdag på gården, sa jeg i dag.
Litt sint og veldig trist.

Jeg har sett på minnefilmen pappaen til Jakob har satt sammen.
Jeg smilte mye. Og jeg tørka noen tårer.

Og så har vi planta en osp. En spinkel, liten osp er det. Den kommer rett fra skogen.
Når står den der,ved siden av en rogn.
Rogna er Michaels tre. Når jeg går forbi, klapper jeg litt på den.

Ospa er Jakobs tre. Siden osp har lyd i seg, tenkte jeg at den kunne passe.
Vi skal passe på den, sånn at den blir stor og sterk og ringler med bladene sine.
Vi skal vanne den og nære den og håpe at den trives. Vi skal klappe på den når vi går forbi.

Michaels tre står i bur, siden rådyra har vist ganske stor interesse for den.
Den kan nok hende at Jakobs tre må i bur også, fram til det blir stort nok til å klare seg selv. Noen skader av livet kommer den nok til å få. Det er ikke alt man kan beskytte verken trær eller folk fra, men vi skal gjøre så godt vi kan.

Det ser litt stusslig ut akkurat nå.
Forhåpentligvis har det lille treet vokst seg sterkere til neste år.

Det er så trist akkurat nå.
Forhåpentligvis er sorgen snillere til neste år.

Uten pust
er du fortsatt med.
Lyden av en kongle som faller
Vindpustet i nakken
Sangen i radioen
Kaffekoppen
står der og venter
Som om du fortsatt er med
Fortsatt er med

3 kommentarer:

  1. Takk, snille Vigdis, for at du finner slike vakre og samtidig hverdagslige ord for det som kjennes så enormt og trist og uhåndterlig i livet. Det gjør det lettere, om ikke å forstå, så kanskje å akseptere.

    SvarSlett
  2. Håper Jakobs osp blir den siste...En dag håper jeg vi får muligheten til å besøke Michaels rogn.

    SvarSlett
  3. Så vondt å lese ,så uendelig triste historier . Mor,du er stor ! En fin måte å minnes på.♥️♥️♥️

    SvarSlett