Sommeren 2016, tilbakeblikk

Døden

var mange steder det året.

I en sykeseng

I havdypet

I et land langt borte

og på et hotellrom.

Det var et travelt år for døden

og harde kår for sorgen.

Solformørkelsene kom oftere

Fuglene sang lavere

Til og med katten holdt seg inne

som om den været fare

Regnet var tyngre enn vanlig

og vinden slemmere

Både den store bjerka og jeg mistet grener

og røttene satt løsere i jorda

Det var det året

høsten kom om våren

og syrinene ikke varslet sommeren

men ble til lukten av minner i en skuff

Det året tiden ble en annen

dagene ble så lange så lange,

som om kronologien hadde opphørt

Det året det var trangt å puste

og det var ekko i alle rom.

Den sommeren var lyset lysere

enn noe jeg noen gang hadde sett,

så lyst at det stakk i øynene,

var det,

så lyst at jeg ikke orket se

Den sommeren jeg sto mellom to sorger

en jeg gikk fra

og en som kom nærmere.

Den sommeren gulrøttene grodde seg størst

og katten malte høyere enn noen gang før

Jeg vannet

jeg klappet

Jeg trakk for gardinene.

Sorgen banka ikke på min dør

Sorgen brøyt seg inn

rev ned dørkarmen

knuste vinduene

Og jeg,

jeg var åpen for stormen

for flommen

for jordskjelvet

og for alle brannene.

(hentet fra diktsamlingen som kommer når den kommer, og som mest sannsynlig heter "Alle de dagene jeg ikke døde")