Noen ganger tenker jeg at det er for mange ord i verden, og at det er alt for mange som roper med store stemmer. Som mor til en rusavhengig opplever jeg å være med i en gruppe der vi har små, små stemmer, som nesten ikke høres. Dette er mitt rom. Dette er min stemme.
▼
torsdag 8. august 2019
Ut av komfortsona - inn i podkaststudio
Den aller siste dagen i juli, som kanskje også var den varmeste, dro jeg og Ungen til Oslo for å møte Jeanette Flagstad. Vi er en del av det samme nettverket, "Usynlige tigre".
Jeanette står bak "Usynlige tigre-podden", en ny podkastserie som på ulike måter skal belyse temaer som angår rusfeltet, med hovedvekt på pårørenderollen. Ungen og jeg skulle delta i innspillingen av episode nummer to.
Jeg skal ikke si så mye om innholdet, men at det først og fremst dreier seg om å være pårørende, er vel ingen overraskelse.
Jeg synes vi klarte oss temmelig bra. Vi fikk selvfølgelig ikke snakka om alt vi gjerne skulle sagt, til det er en episode alt for lite, men noe viktig var vi innom.
Og litt morsomt når jeg hører gjennom nå, er at vi på siste spørsmål fra Jeanette, om hva vi gleder oss over i dag, tar det helt bokstavelig og gir et svar om nettopp den aktuelle dagen. Sånn går det når man er vant til å tenke "bare for i dag" og ta nettopp en dag av gangen.
Vil du høre? Da finner du podkasten her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar