Det gjør vondt. Og setter spor. (en takk til Kim)

Det gjør vondt... at du aldri valgte oss

Det gjør vondt...tårene rant som en foss

Det gjør vondt...at det satte spor

Det gjør fortsatt vondt...at det kanskje aldri gror

 - Kim Johansen, Fossumungdom

Vi som var på familiehelg på Sørmarka var vitne til sterke historier, fortalt av sterke ungdommer, sterke foreldre og sterke søsken. Så sterke at de tør å dele historiene sine. Det krever mot.

Da alle var samlet i festsalen lørdag kveld, var det Kims tur. Foran fullsatt sal delte han en tekst han har skrevet selv. En rap. Han bød på seg selv, og ga publikum en opplevelse vi ikke kommer til å glemme så lett.

Jeg pleier å ha lett for å finne ord. Det jeg følte da, gjør det vanskelig. Kims tekst var så sterk. Så naken. Så vond. 

Det er fortellingen om en liten gutt som opplevde ting barn ikke skal oppleve. Det er fortelling om svik og om smerte. Samtidig var Kims opptreden en forestilling om håp. Han setter ord på det vonde, han står oppreist, han tar grep om livet sitt, og han gjør det så innmari bra!

Kjære Kim, takk for at du delte. Og takk for at jeg har fått lov til å dele teksten din her.

Jeg gleder meg til å høre mer fra deg, for etter å ha sett deg i aksjon på lørdag, er jeg overbevist om at siste ord ikke er sagt (eller rappet) fra din side.

Jeg så en utrolig talentfull, modig ung mann på scenen. Jeg tipper at mange flere vil oppleve mer fra Kim i tida som kommer, og da skal jeg skryte litt og si jeg så ham før dem …. Jeg, og de andre som var på familiehelg.

Kjære Kim, fortsett å berøre oss. Skriv viktige tekster om vonde ting. Og om gode. Bruk talentet ditt. Jeg, og flere med meg, gleder oss til å høre fortsettelsen.

Det var så utrolig godt å høre på deg. 

Det gjorde vondt. 

Og det satte spor.

Takk!

Her er teksten, skrevet av Kim Johansen. Merk dere navnet!

Satte spor

Jeg vokste opp med en mor som var drita
Som ubevisst ga meg penger for det jeg krita
Når du sto der med en kjøkkenkniv
Burde du visst hvilke spor du satte i mitt liv
Døddrukken på sofaen svarte du ikke
Men på beina og rusa holdt du på å klikke
Alt jeg ville var å stikke...
Med alle minnene i hodet
Begynte jeg å tenke
Nå ser du hvor langt jeg dro det
Du tok ikke i mot hjelp fra barnevernet
Så tenk tilbake hvorfor jeg ble fjernet
Alkoholen var alt du så
Hvorfor tenkte du ikke på livet vi kunne få
Om du bare hadde snudd deg
Og begynt å gå
Ser tilbake på alt jeg ville ha
Alle tinga jeg ønska som du aldri ga
Fikk vite om en rytmefeil i hjertet
Og det overrasker ikke
Om det kommer av all sorg og smerte

Ref.*2
Det gjør vondt... at du aldri valgte oss
Det gjør vondt...tårene rant som en foss
Det gjør vondt...at det satte spor
Det gjør fortsatt vondt...at det kanskje aldri gror

Jeg hadde det ikke særlig lett
Skulle ønske jeg fant en knapp hvor det sto "slett"
Du var for rusa til å mate våre katter
Tok ikke ansvar for dem
Og så har du fått en datter
Med en gang ble hun tatt bort
Det gjorde ikke noe med deg
Men det traff meg fort
Likevel er jeg glad du ikke tok abort
For endelig så du speilet og hadde forstått
Når henne en dag trenger noen som trøster
Og mora ikke kommer
Vil jeg stille opp for min lillesøster
Spurte deg om hvem som er min far
Men selv ikke du visste hvem han var

Ref*2

Det gjør vondt... at du aldri valgte oss
Det gjør vondt...tårene rant som en foss
Det gjør vondt...at det satte spor
Det gjør fortsatt vondt...at det kanskje aldri gror