Døden
var mange steder det
året.
I en sykeseng
I havdypet
I et land langt
borte
og på et hotellrom.
Det var et travelt
år for døden
og harde kår for
sorgen.
Solformørkelsene
kom oftere
Fuglene sang lavere
Til og med katten
holdt seg inne
som om den været
fare
Regnet var tyngre
enn vanlig
og vinden slemmere
Både den store
bjerka og jeg mistet grener
og røttene satt
løsere i jorda
Det var det året
høsten kom om våren
og syrinene ikke
varslet sommeren
men ble til lukten
av minner i en skuff
Det året tiden ble
en annen
dagene ble så lange
så lange,
som om kronologien
hadde opphørt
Det året det var
trangt å puste
og det var ekko i
alle rom.
Den sommeren var
lyset lysere
enn noe jeg noen
gang hadde sett,
så lyst at det
stakk i øynene,
var det,
så lyst at jeg ikke
orket se
Den sommeren jeg sto
mellom to sorger
en jeg gikk fra
og en som kom
nærmere.
Den sommeren
gulrøttene grodde seg størst
og katten malte
høyere enn noen gang før
Jeg vannet
jeg klappet
Jeg trakk for
gardinene.
Sorgen banka ikke på
min dør
Sorgen brøyt seg
inn
rev ned dørkarmen
knuste vinduene
Og jeg,
jeg var åpen for
stormen
for flommen
for jordskjelvet
og for alle
brannene.
(hentet fra diktsamlingen som kommer når den kommer, og som mest sannsynlig heter "Alle de dagene jeg ikke døde")
Det er det vakreste, men såreste, jeg noen gang har lest.. Hjerteskjærende. Utrolig godt skrevet!❤
SvarSlettTusen takk ❤
SlettDenne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlett