Noen ganger tenker jeg at det er for mange ord i verden, og at det er alt for mange som roper med store stemmer. Som mor til en rusavhengig opplever jeg å være med i en gruppe der vi har små, små stemmer, som nesten ikke høres. Dette er mitt rom. Dette er min stemme.
fredag 21. desember 2018
Hvit jul til barna
Jeg tipper at alle barn ønsker seg en hvit jul. Og da mener jeg hvit jul, både som med snø på bakken og med edrue voksne rundt seg. Det første er det vanskelig å gjøre noe med. Det andre er et ønske lett kan innfri.
IOGT Norge, Juba og Juvente driver i fellesskap kampanjen Hvit jul. Det handler rett og slett om å bevisstgjøre oss voksne om at det å drikke alkohol når vi er sammen med barn er en dårlig idé. Les gjerne mer om kampanjen på nettsiden. Der kan du også skrive under.
Dette handler ikke om å ikke kose seg. Det handler om at små mennesker også har rett til å kose seg, og små mennesker oppfatter endringer hos de voksne lenge før de voksne definerer seg selv som fulle. Små mennesker blir ofte utrygge av endringer. Det er det det handler om.
Det handler om at Folkehelseinstituttet anslår at omtrent 90 000 barn lever i et hjem der minst en voksen misbruker alkohol. I tillegg kommer alle de voksne som er i fare for å bli misbrukere. På toppen av det, nå i jula, har vi julegjestene. Det er mange barn som potensielt kan komme til å måtte tilbringe julen med påvirkede voksne.
Kampanjen handler om å ta stilling til å avstå fra alkohol i julehelgen om man er sammen med barn. Det er snakk om noen få dager. Ikke et livslangt avholdsløfte. Det bør være et lett valg å ta.
Det er lett for meg å si, som ikke skal feire jul sammen med barn. Eller, jeg skal ikke feire jul sammen med små barn. Men jeg skal feire jul sammen med mine barn. De er voksne. Likevel er jula hvit.
Og nei, jeg sitter ikke på min høye hest. Ikke en gang en liten ponni sitter jeg på. Jeg sitter egentlig avkledt i et glasshus. Jeg har ikke alltid tenkt over min egen alkoholbruk. Jeg har drukket med små barn rundt beina. Ikke ofte, men noen ganger for mye. Jeg tenkte ikke over det da. Jeg tenker over det nå.
Og jeg kaster ikke stein, her jeg sitter i drivhuset mitt. Jeg oppfordrer. Jeg tror at små mennesker har det best med edrue voksne rundt seg. Og selv om jeg ikke alltid levde opp til det selv, kan jeg jo oppfordre andre til å ta klokere valg enn jeg av og til tok. I etterpåklokskapens lys sier jeg det. Og etterpåklokskap er i alle fall bedre enn etterpådumskap. Det er jeg hellig overbevist om.
Med ønske om en hvit jul, til alle små.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Erfaringssamling: Brukerne har talt - hva nå
I slutten av november arrangerte KORUS Midt og Helsedirektoratet erfaringssamling etter Brukertilfredshetsevalueringen. I perioden 2017-20...
-
. I de to og et halvt årene min unge har vært i rusbehandling i Fossumkollektivet, har jeg vært i behandling hos familieteamet. Det er...
-
Vargen ylar i nattens skog, han vill men kan inte sova. Hungern river hans vargabuk och det er kallt i hans stova. Du varg, du varg...
-
Noen ganger får jeg spørsmål om hva pårørende trenger. Det er et stort spørsmål, og nesten umulig å svare på. Det er jo ikke akkurat sån...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar