Kom gjerne med advarsler, men legg bort fordommene, vær så snill!

.
Jeg synes det er bra at det blir advart mot økende bruk av GHB blant ungdom. Skikkelig bra, synes jeg det er. Likevel leser jeg artikkelen "Sjansen for at vi mister unge gutter og jenter er stor" med en aldri så liten bismak.

Ikke fordi den advarer mot bruk av GHB.
Ikke fordi den sier at dette er et stoff man ser at brer om seg i ulike miljøer.
Det er fint å gjøre oss oppmerksom på det.

Det som gjør at jeg reagerer er dette sitatet fra artikkelen:

For noen helger siden var det fire GHB-overdoser bare ved akuttmottaket i Arendal.

Det gjør politioverbetjent i Agder politidistrikt, Torbjørn Trommestad, bekymret.

– Det handler ikke lenger om narkomane ungdom. Dette er ungdom som studerer, jobber og de har god inntekt. Vi snakker om sønnene og døtrene til helt vanlige familier, sier Trommestad til TV 2.

Det handler ikke lenger om narkoman ungdom, men om sønnene og døtrene til helt vanlige familier, står det.
Jeg måtte lese det mer enn en gang. Jeg måtte lese det høyt for meg selv for å skjønne hva det er som står der. Uten at jeg helt forstår det.

Jeg håper det er en klønete formulering, enten fra journalisten eller fra den siterte politioverbetjenten.
Jeg håper virkelig ikke at en politioverbetjent i 2019 ønsker å være med på å spre fordommer om hva slags familier de narkomane ungdommene kommer fra.
Jeg håper heller ikke det innebærer et syn på at det er verre når "vanlige" ungdommer tar overdoser enn når våre narkomane barn gjør det.

Det er kjempebra med informasjon. Det er ikke bra når det å gå ut med informasjon til "vanlige familier" oppleves som et spark til oss som er foreldre til rusavhengig ungdom.

Jeg leser at siden min datter ble narkoman, er ikke min familie vanlig.
Jeg leser at ungdom som studerer, jobber og har god inntekt ikke er narkomane.
Og jeg blir enda mer lei meg.

Kanskje jeg overreagerer. Men jeg er ikke den eneste. Flere jeg vet om har reagert på akkurat det samme. Vi er ganske såre, vi som er foreldre til de narkomane barna. Dette er ikke første gangen vi møter denne typen utsagn. Vi har nemlig blitt møtt av mange andre som også har ment at det må være noe galt med oss, siden det gikk som det gikk: At vi neppe kan være en vanlig familie.

I løpet av de årene vi har slitt med rus, har jeg blitt kjent med veldig mange andre familier med de samme utfordringene som vi har hatt. Jeg har møtt foreldre fra mange forskjellige yrker, også politi. Rus kan nemlig ramme over alt, i alle typer familer.

Når jeg har sittet i samlinger med foreldre, har det riktig nok slått meg mange ganger at vi er uvanlige, vi som sitter der:
Vi er uvanlig utholdende.
Vi gjør en uvanlig stor innsats for barna våre.
Vi er uvanlig tilgivende.
Og vi er uvanlig tøffe.

Fortsett å spre informasjon. Det er kjempeviktig. Men ikke vær med på å spre noe som kan oppfattes som fordommer mot familier som rammes av rus. Det finnes det mer enn nok av fra før.