Når småbarnslivet ikke tar slutt...

Jeg trodde aldri jeg noen gang skulle bli så sliten igjen som da jeg hadde småbarn i huset. Der tok jeg feil. Å være foreldre til en rusavhengig, kan på mange måter sammenlignes med å ha småbarn. Bortsett fra at ingen problemer løses ved å kile noen på magen.

Nattevåk er velkjent. Tro meg, å liste seg inn hver time for å se at hun puster er ikke noe man bare gjør med babyer. Og tro meg igjen - de blå ringene under øynene på foreldre som tilhører nattevåkbrigaden er like store, uavhengig av alderen på ungen.

Det følger med lyd og lukt. Og ting som må tørkes. Akkurat det har jeg ikke lyst til å utdype, egentlig.

Foreldre til rusavhengige er ofte veldig opptatt av måltidene. Har hun fått i seg nok? Har hun blitt tynnere, tro? På kjøkkenet er det bananer og yoghurt, alltid. Det er lett å spise, og er i hvert fall sunnere enn nugatti rett fra boksen.

Navlestrengen, den fysiske navlestrengen som ble klippet mange år tidligere, da jeg skjønte at det lille mennesket måtte få lov til å lære seg å gå, måtte få lov til å sykle og måtte få lov til å gå fra meg, vokste på mystisk vis ut igjen. Så tykk at den lammet meg. Så sterk at den kunne kvele henne. Og meg.

Det handlet om å slippe taket, denne gangen, også. Jeg måtte tåle å se at hun gikk. Se at hun falt. Det var ikke til å holde ut, men hun var voksen. Ingen voksne skal næres gjennom navlestrenger. De skal få støtte. De skal få kart. Men de må gå veien sjøl.

Flere jeg kjenner står midt i det som oppleves som en ny småbarnsperiode. De har blå ringer under øynene og er trøttere enn de noen gang forestilte seg at det var mulig å bli. De ønsker å klippe den seige navlestrengen, men finner ingen saks som er sterk nok, og når kartet ikke passer til terrenget er det utrygt å begi seg ut på vandring. Veien er full av bomstasjoner og mangelen på drivstoff begynner å bli tydelig.

- Jeg er så sliten. Jeg skulle heller hatt ti virkelige babyer, sa en far her en kveld,
- Og de kunne godt ha kolikk, alle sammen.

Jeg skjønte så inderlig godt hva han mente.