Flere hoder tenker ofte bedre enn ett

I front: Jeanette Flagstad. Bak, fra venstre: Mora til, Mora til, Mora til og Søstra til.

En god ting har det å være mora til en rusavhengig ført med seg: Jeg har blitt kjent med mange nye folk. Folk som er, eller har vært, i samme situasjon som meg. Flotte folk, med kunnskap og kompetanse på mange spennende områder.

Mange tror kanskje at bare er trist når vi møtes. At vi sitter der, små og grå, og diskuterer elendighet. Og det gjør vi jo, vi har mye gørr som må ut.

Men få ganger har jeg ledd så hjertelig som i samlinger med andre pårørende. Vi ler av ting som vi sjelden kan snakke om til vanlige folk, for da blir de så triste i ansiktene sine. Vi ler så vi griner. Og så griner vi litt.

I forrige uke var jeg så heldig å tilbringe en dag på workshop sammen med andre pårørende. Initiativtaker til samlingen var Jeanette Flagstad. Sammen med broren sin har hun skrevet boka "En glad gutt og søstra til dophuet". Det er hun som er søstra til dophuet.

Grunnen til at Jeanette ville samle oss, var at vi skulle tenke sammen og komme med forslag til tiltak for å gjøre hverdagen til pårørende bedre. 

Forslagene skulle hun ta med seg som innspill til Stiftelsen Petter Uteligger.

Når "søstra til" x 2 og "mora til" x 3 satt samla rundt bordet i lånte lokaler hos Colab i Larvik, var det ikke akkurat stille. Vi utvekslet erfaring i bøtter og spann. Vi lo. Vi gråt litt. Og vi kom opp med noen knakende gode ideer.

Hva vi kom fram til? Det røper jeg ikke. Det skal Jeanette få hviske til Stiftelsen Petter Uteligger i ro og fred. Men Petter, vi har svaret, vi nå, så hør på Jeanette. 

Og så har vi trua. Trua på at små (og litt store) ting nytter. I hvert fall når det er gode krefter på laget...