Hun valgte å bli i behandling

Jeg var helt sikker på at hun kom til å skrive seg ut da hun dro i behandling. Hun klaget på at stedet hun var på minnet om en leirskole. Hun fikk aldri være i fred. Gruppeterapi passet ikke for henne. I grunnen var det ingen ting Fossumkollektivet hadde å tilby som passet for henne. Som de fleste andre som går inn i behandling, følte hun seg alt for spesiell til å få noe ut av tilbudet, det var noe annet hun trengte. Altså - som de fleste andre jeg har møtt, mente hun at hun var feilplassert.

Hun klaget i telefonen, når hun da hadde tilgang på telefon, og det var ikke ofte i begynnelsen. Heldigvis støttet jeg henne ikke i at hun var på feil sted. Jeg sa at om så var, måtte hun ta det opp med dem på avdelingen, og eventuelt finne et annet sted å få behandling.

Det er jeg glad for i dag. Hadde jeg vaklet, og gitt henne medhold i at livet var urettferdig, og kanskje til og med ringt og forsøkt å ta kampen for henne, tror jeg hun hadde skrevet seg ut. Mange som er nye i behandling leter etter grunner til å dra. Får de støtte fra sine pårørende på at behandlingen kanskje ikke passer dem, tror jeg veien ut er lettere å gå.

Når jeg spør min unge om hvorfor hun valgte å bli, har hun svaret klart. Hun hadde ikke noe annet sted å dra.

- Jeg visste at jeg ikke fikk komme hjem til dere, og jeg hadde brukt opp alle sofaene jeg visste om, sier hun.
I tillegg var hun sliten, og på Gården hadde hun seng og mat.

Motivet for å bli endret seg underveis. Først var det behovet for mat, seng og trygghet som holdt henne inne. Så begynte hun å tenke at det rett og slett var litt flaut å dra, og ikke klare det.

- Og så tenkte jeg på dere. Jeg så hvor mye det betød for familien, sier hun.
Det er det mange som sier. At de er i behandling fordi de ønsker at familien skal ha det bedre, heller enn å tenke på sitt eget behov for endring.
Heldigvis endret det seg også. Etter hvert, men ikke uten motstand, så min unge nytte av behandling for sin egen del, og først da begynte hun nok å ta del i egen behandling som noe mer enn en mekanisk oppgave hun skulle fullføre.

Lett ble det ikke, og både snublesteiner og stup var det langs veien. Det er lett å ta tilbakefall i hodet og tenke at dette ikke gjelder meg, jeg har en bedre løsning selv, og nå er jeg frisk nok. Min unge godtok ikke å få ferdige løsninger servert på et fat. Hun var dronning av manipulering og vred seg unna mye av det som var vanskelig.

Men da sommeren gikk over i høst og vinter, var hun der fortsatt.