Da jeg gikk å la meg ...

Da min unge dro i behandling, gikk jeg og la meg. Jeg var så trøtt, så trøtt. Det eneste jeg ville, var å sove.

OK, jeg gikk på jobb. Det har alltid vært viktig for meg å ha noe normalt i livet mitt, selv når det stormer. Men noe mer enn å jobbe, orka jeg ikke på lang tid.

Man skulle tro at når den man har brukt så mye energi på, endelig er på et trygt sted, ville man få lyst og overskudd til å gjøre morsomme ting. Utadvendte ting.

Sånn var det ikke for meg. Kroppen min nekta rett og slett å adlyde. Den gjorde det den måtte, ikke mer. Noen dager kunne jeg stå opp å spise frokost, så måtte jeg hvile. Det hendte jeg lot være å legge klær i vaskemaskinen, for jeg visste at jeg ikke kom til å orke å henge dem opp. Jeg planla det når jeg skulle dusje, for jeg klarte ikke å løpe rett fra dusjen og ut i verden. Jeg klarte ikke å løpe noe sted, faktisk.

Jeg hadde vært trøtt før, i lang tid. Men det som kom da, var noe helt nytt. Det hjalp ikke å hvile. Jeg var like trøtt. I de siste åra har pysj vært det plagget jeg har brukt aller mest.

Sakte, men sikkert, har det blitt bedre. Fortsatt er jeg det jeg kaller grunnsliten, eller margsliten. Jeg pleier å si at jeg har blitt som en pensjonist - hvis jeg har time hos frisøren, er det den dagens aktivitet. Jeg lever saktere enn før, og må hvile mer enn jeg pleide den gangen alt gikk i hundre.

Jeg vet ikke om det noen gang kommer til å gå over. Det har blitt sånn at jeg må planlegge hviletid for å orke å gjøre ting, hvis ikke stopper alt opp. Jeg fyller aldri dagene helt, stramme timeplaner funker ikke mer.

Men nå er det sånn at jeg i alle fall kan planlegge litt mer. Jeg kan legge klær i vaskemaskinen og regne med at jeg holder lenge nok til å henge dem opp. Jeg kan ha grønnsakshage og vite at jeg ikke kommer til å drepe gulrøttene fordi jeg ikke orker å vanne dem.

Jeg tenker at jeg brukte mange år på å bli så sliten, og da er det ikke rart at det tar mange år å komme tilbake til det normale, heller. Og om ikke annet, så har jeg i alle fall skaffet meg mange fine pysjbukser....