Pårørendevett - for ansatte i møte med pårørende

.

Da jeg var på fagdag om ungdom som pårørende, fant jeg denne flyeren.
Overskriften er Pårørendevett for ansatte i møte med pårørende. Jeg synes det er skikkelig bra at dette finnes, og jeg håper virkelig at det er noe alle ansatte får, og at de i tillegg blir minnet om innholdet med jevne mellomrom.

Jeg lister de åtte punktene opp her, siden det ikke alltid er lett å lese fra bilder:
1) Vær vennlig og informativ
2) Du har alltid lov til å gi generell informasjon
3) Du bryter aldri taushetsplikten ved å lytte
4) Informasjon fra pårørende kan bidra til et bedre tilbud
5) Samtykke kan være nøkkelen til et godt samarbeid
6) Sett av tid til samtaler med pårørende
7) Bidra til at pårørende får nødvendig informasjon og støtte
8) Pårørende er ikke nødvendigvis vanskelige, men de har det vanskelig.

Altså - jeg synes dette er bra. Og viktig. Det eneste jeg reagerer på, er det siste punktet. Tanken er god, men for meg skurrer det likevel. Jeg skjønner at det handler om å møte oss med respekt, selv om vi kanskje både kjefter, maser og griner, og selv om vi undrer oss over tiltak og behandling. Jeg skjønner det.

Men jeg er hårsår. Jeg er skikkelig pårørendehårsår. Noen ganger er vi "vanskelige" ikke bare fordi vi har det vanskelig, men fordi vi ikke blir møtt på en god måte eller fordi det vi tilbys er for dårlig.

Mulig det bare er meg, men akkurat den siste trigger noe i meg. Jeg blir sur. Jeg skulle ønske det sto noe annet der. Jeg vet ikke helt hva, men det kunne jo vært en liten formulering til slutt om at det er viktig å huske på å møte pårørende med respekt og ta hensyn til at det er sterke følelser knyttet til pårørenderollen.

Pårørende lever ofte i en presset situasjon. Det kan gi seg uttrykk på flere måter. Det er viktig å ikke tolke kritiske eller fortvilete pårørende som vanskelige. Det er uansett viktig å møte alle pårørende med respekt. Basta!