Tanker før en begravelse

Alle følelser er lov, har jeg hørt gjentatt utallige ganger de siste årene. Det er nemlig noe som blir sagt igjen og igjen når det er samlinger i regi av Fossumkollektivet. Det er noe vi trenger å bli minnet på, vi som er der. Alle andre også, forresten. Alle følelser er lov.

De siste to ukene har jeg kjent på nærmest hele spekteret av følelser. Jeg har vært i sjokk, jeg har vært sint, jeg har vært lei meg. Jeg har ledd og jeg har grått. Jeg har gått rundt og mumla for meg sjøl. Jeg har banna. Jeg har kjefta. Jeg har trøsta.

Det er så mye jeg gjerne skulle sagt.

- Dette er ingen god løsning, skulle jeg sagt.

- Du har så mye ugjort. Du betyr så mye for andre. Du er så viktig.

- Det er mange som blir berørt av dette, skulle jeg sagt.

- Du blir så høyt savnet, sorgen er så uendelig stor.

Jeg skulle forhandlet, selvfølgelig. Jeg skulle sagt at det er verdt å gi det en sjanse til, dette merkelige livet. Jeg skulle sagt at bittesmå lyspunkt kan forandre store, mørke rom.

Jeg hadde sikkert dratt voksenkortet, og sagt at det blir bedre. Det er ofte sånt vi sier, vi som har levd en stund. Vi vet at noen ting går over, eller i alle fall blir til noe vi kan leve med.

Jeg hadde sikkert kjeftet litt. Og bønnfalt. Jeg hadde prøvd å argumentere og leite fram gode ting. Hadde det måttet bestikkelser til, hadde jeg brukt dem. Hadde jeg kunnet tvinge fram en annen løsning, hadde jeg prøvd det.

Jeg tror ikke at det hadde hjulpet det minste.

Jeg tror ikke all verdens argumenter kunne fått Jakob til å velge livet.

Han valgte en løsning jeg på ingen måte synes er bra.

- F*en, Jakob, ville jeg sagt,

- Dette er for dumt. Dette er for leit. Dette er for alltid.

Jeg synes Jakob gjorde et dumt valg. Et trist valg. Men det var hans valg.

Kloke, snille, gode Jakob tok et valg som gjorde livet vanskeligere for mange.

Kloke, snille, gode Jakob valgte bort seg selv.

Alle følelser er lov. Det er lov å beundre Jakob for det talentene han hadde og for den store omsorgen han viste andre. Det er lov å smile når man tenker på morsomme ting han har sagt og gjort. Det er lov å le. Det er lov å gråte.

Samtidig er det lov å være sint. Det er lov å tenke at Jakob valgte en dum løsning.

Det gjør ikke Jakob mindre verdifull at han tok et valg de fleste av oss synes er dårlig.

Det gjør ham ikke mindre verdifull. Det gjør ham hel.

Hele mennesker tar noen ganger valg andre ikke kan forstå.

Hele mennesker gjør både bra og dårlige ting.

Hele mennesker har gode sider og mindre bra sider.

I morgen skal jeg i Jakobs begravelse. Jeg gruer meg. Jeg er ikke flinkt til avskjeder. Jeg er ikke flink til å akseptere at ting tar slutt. Jeg er ikke klar.

- Det er ikke sånn det skulle være, har jeg lyst til å si.

Jakob, som jeg var så heldig å se bli voksen, skulle blitt enda «voksnere», fått seg utdanning, kjæreste, barn og sikkert hund. Sånn blir det ikke. Livet ble for kort til det.

Livet til Jakob ble kortere enn det som var forventet og det alle rundt ham ønsket. Likevel var det langt nok til at han har satt spor. Han var snillere og mer omsorgsfull enn det mange rekker å være gjennom et langt liv. Han hadde erfaringer andre må bruke atskillig flere år på å få, på vondt og på godt.

Den smilende, gode Jakob hadde også et mørke. Et mørke han kjempet med og mot. Jakob kjente på alle sidene av livet. Og det arbeidet han nedla for å forstå seg selv og endre seg selv, er det stor grunn til å beundre. Ikke mange rekker å gå så grundig inn i seg selv i løpet av livet.

Jeg er ikke klar. Jeg er ikke ferdig snakka. Jeg sørger.

Jeg sørger over det som ikke ble. Jeg sørger over den flotte, unge mannen jeg gjerne ville ha blitt bedre kjent med. Jeg sørger med alle som sitter igjen, både familie og venner. Jeg sørger over Jakob og over tidligere sorger jeg har kjent, og kjenner.

Jeg er takknemlig og glad over å ha fått kjenne en del av Jakob. Han er viktig, og han kommer til å fortsette å være det. Han har satt spor. Livet hans er over, men Jakob er med oss, de levende. Og selv om livet hans var kort, var det helt: Det var hele hans liv.

Orda sitter langt inne. De gjør det når ting ikke er opplagt svart eller hvite. Jeg er fortsatt litt i sjokk. Jeg er litt sint. Og jeg er usigelig trist.

Jeg minnes Jakob, med alt sitt lys og alt sitt mørke.

Og til alle som savner Jakob, vil jeg minne om dette:

Alle følelser er lov.

Jakob var en fantastisk fin fyr. Ikke gjør som Jakob.