Merethe er i erlik

I fjor var jeg så heldig å få intervjue Merethe. Jeg hadde kjøpt =Norge av henne flere ganger, og vi småpratet litt hver gang. Selv om hun organiserte erlik-salget som vanlige arbeidsdager med fast arbeidstid, var det ikke noe hun ønsket seg mer enn en vanlig jobb.
- Jeg vil betale skatt og være en vanlig borger, sa hun.

Noen ganger var det litt uklart hvem som intervjuet hvem, for Merethe var like interessert i å høre om meg som jeg var i å høre om henne. Når vi møtes, sier vi litt om hvordan dagene går, og snakker om løst og fast. Og siden begge to er litt mer enn gjennomsnittlig interessert i katter, og og er eiere av særdeles bortskjemte eksemplarer av arten, har vi alltid noe å snakke om.

Merethe står ikke like ofte på Hvaltorvet mer. Hun har nemlig fått en vikarjobb, men når hun kan, er hun på plass med magasinene. I februarnummeret av =Norge er hun intervjuet, de hadde nemlig snappet opp hennes historie, og kom fra Oslo til Sandefjord for å ta en prat med henne.

Jeg skal ikke forteller hva som står i artikkelen om henne. For å finne ut det, må du kjøpe magasinet. Det bør du forresten gjøre uansett, hver måned. Det betyr så mye for selgeren, og det er mye fint å lese der.

Hvis du bor i Sandefjord, er du kanskje så heldig at du kan kjøpe magasinet av nettopp Merethe. Da får du garantert med deg et stort smil og mest sannsynlig en hyggelig prat. Hvis du vil.
Smilet får du forresten uansett, enten du kjøper bladet eller ikke. Og hvis du ser ekstra sur ut og haster forbi, får du et ekstra stort smil. Merethe mener nemlig at det er de sureste som trenger smilene mest...

Jeg har selvfølgelig spurt Merethe om det er greit at jeg skriver om henne på bloggen min.